Studieplan - Masterstudium i organisasjon og leiing

Masterstudiet i organisasjon og leiing er eit samfunnsvitskapleg studium med basis i organisasjonsfag. Studenten vel spesialisering i helse- og velferdsleiing, eller i utdanningsleiing.

I løpet av studiet skal studenten tileigne seg både generelle og sektorspesifikke kunnskapar om organisasjon og leiing, og studenten vil lære mellom anna å analysere relevante fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar slik dei viser seg innanfor utdannings- eller helse- og velferdssektorane.

Etter fullført studium skal kandidaten framstå som ein profesjonell yrkesutøvar med avansert kunnskap om leiing og om korleis moderne leiing kan gå føre seg innanfor ramma av lovverk og økonomiske prioriteringar.

Kandidaten skal kunne gå inn leiarstillingar og særleg sjølvstendige stillingar i offentleg forvaltning innan utdanning- eller helse- og velferdssektoren.

Studiet er eit deltidsstudium over fire år.

Opptakskrav

Studiet rettar seg mot erfarne profesjonsutøvarar som søkjer relevant kunnskap og innsikt for å ha leiar- og administrasjonsstillingar innan helse- og velferdssektoren eller utdanningssektoren. Målgruppa er personar med avslutta grunnutdanning og med praksis frå dei aktuelle sektorane.

Høgskulen vil i samarbeid med den enkelte student legge til rette for at personar i full stilling kan gjennomføre studiet. Dette gjer vi mellom anna gjennom fleksibilitet når det gjeld gjennomføringstid og tidspunkt for levering av skriftlege arbeid.

For opptak til studiet gjeld desse krava til utdanning:

• Avslutta grunnutdanning - minimum 3 år - på eitt av dei profesjonsområda som studiet dekker. Døme på slike utdanningar er allmenn- og barnehagelærarutdanning, sosionom, barnevern, sjukepleie, fysioterapi og vernepleie.
• Andre relevante fagkombinasjonar på bachelor/cand. mag.-nivå eller tilsvarande.
• Studentane må dessutan ha minst to års praksis frå yrket dei har kvalifisert seg for. Praksisen må som hovudregel vere gjennomført etter avslutta grunnutdanning. Det er høve til å dispensere frå kravet om praksis dersom særlege grunnar ligg føre (t.d. personar som nyleg har omskolert seg).

Overgang frå vidareutdanning til master
Personar som fyller opptakskriteria til masterstudiet, og som har teke 30 eller 60 studiepoeng vidareutdanning i utdanningsleiing eller helse- og velferdsleiing ved Høgskulen i Sogn og Fjordane/Høgskulen på Vestlandet, eller liknande studium på høgre grads nivå ved andre høgskular eller universitet, kan etter søknad få vurdert innpass i masterprogrammet. Her vil det bli lagt til rette for overgangsordningar.

Læringsutbytte

Kunnskapar
Etter fullført studium har kandidaten:

• eit breitt organisasjonsteoretisk grunnlag for å kunne forstå skiftande og komplekse utfordringar slik dei står fram i gjennomorganiserte samfunn 
• inngåande kunnskapar om korleis internasjonale og nasjonale, politiske føringar påverkar dei institusjonane kandidaten arbeider innanfor
• avansert kunnskap om korleis endringar i offentleg sektor blir sett i verk gjennom reformer, og korleis dette skapar særskilde kontekstar for utøving av leiing
• ei særskild innsikt i korleis ein kan analysere faglege problemstillingar og omforme desse til ei individuell leiarrolle tilpassa historiske, tradisjonelle og kontekstuelle føringar

Ferdigheiter
Etter fullført studium kan kandidaten:

• bruke vitskaplege metodar på ei bruksretta problemstilling
• gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing, i tråd med gjeldande forskingsetiske normer innanfor samfunnsvitskap, humaniora og jus
• vurdere og bruke ulike typar vitskaplege kjelder og databasar på avansert nivå
• analysere eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innanfor fagområdet
• arbeide sjølvstendig med relevante metodar for forskingsbasert kunnskapsproduksjon knytt til problemstillingar i utdanningssektoren eller helse- og velferdssektoren.

Generell kompetanse
Etter fullført studium kan kandidaten:

• nytte kunnskapar og ferdigheiter i avansert arbeidsoppgåveløysing og prosjektgjennomføring
• formidle omfattande vitskapleg arbeid
• kommunisere både med ålmenta og andre fagfeller om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar
• bidra til nytenking og innovasjon

Kompetanse / formell grad

Fullført studium (120 studiepoeng) gjev rett til tittelen master i organisasjon og leiing - helse- og velferdsleiing eller master i organisasjon og leiing - utdanningsleiing. Studiet kvalifiserer til følgjande stillingar og oppgåver:

• Leiarstillingar innan det feltet spesialiseringa er retta mot (helse- og velferdssektoren eller utdanningssektoren)
• Administrative stillingar innan sektorane, t.d. offentlege stillingar som krev kunnskapar om handsaming av saker knytte til institusjonar innan feltet, og/eller offentleg kontroll-, tilsyns- og forvaltningsansvar for slike institusjonar
• Sjølvstendige stillingar av typen prosjektleiing, utgreiing, planlegging, utviklingsarbeid og liknande innan sektoren spesialiseringa er retta mot

Innhald

Masterstudiet i organisasjon og leiing - helse- og velferdsleiing eller utdanningsleiing utgjer 120 studiepoeng. Studiet består av to steg.

Oppbygginga av studiet:

 

Master steg 1:

• OR6-403 Leiing og endring av organisasjonar (15 sp.)
• SA6-405 Leiing av forbetringsarbeid i grunneiningar / SA6-406 Leiing av pedagogisk verksemd (15 sp.)
• SØ6-402 Offentleg økonomiforvaltning (7,5 sp.) og JU6-404 Jus for offentleg leiing (7,5 sp.)
• SA6-409 Politikk, styring og endring i helse- og velferdssektoren/ SA6-410 Politikk, styring og endring i utdanningssektoren (22,5 sp.)

 

Master steg 2:

• ME6-501 Forskingsdesign og metode (22,5 sp.)
• MR691 Masteroppgåve (30 sp.)

 

Av dei 67,5 studiepoenga i steg 1 vert 30 gjennomført som fellesemne for dei to studieretningane (Leiing og endring av organisasjonar og forvaltningsfaga Offentleg økonomiforvaltning og Jus for offentleg leiing). Dei to andre emna er sektorspesifikke, men deler av undervisninga i emnet Politikk, styring og endring i helse- og velferdssektoren/Politikk, styring og endring i utdanningssektoren (ca 7, 5 stp), er felles for begge sektorane. Master steg 2 er basert på fellesundervisning, medan masteroppgåva er eit individuelt arbeid eller arbeid i gruppe på inntil to studentar under rettleiing av ein oppnemnd fagperson.

Steg 1 må gjennomførast før studentane kan ta til med steg 2. Ein føresetnad for å starte med masteroppgåva og få rettleiing til denne, er at ein er ferdig med alle dei andre emna i studiet. Ut over dette vil det bli lagt vekt på fleksibilitet når det gjeld studentane si gjennomføring av emna.

I steg 1 opnar vi for at studentar som har gjennomført andre fagleg relevante emne kan søke om fritak for enkelte emne. Emne som vil kunne bli erstatta, er leiing og endring av organisasjonar, leiing av forbetringsarbeid i grunneiningar, leiing av pedagogisk verksemd og økonomi og juss. Dei andre emna er didaktisk og fagleg sterkt knytt til masteroppgåva, og det skal særskilde grunnar til før det blir gjeve fritak for desse.

Som ein bakgrunn for arbeidet med masteroppgåva skal studentane setje seg godt inn i vitskapsteori og samfunnsvitskaplege metodar gjennom emnet Forskingsdesign og metode. Målet er å både gje eit oversyn over ulike forskingsstrategiar generelt og gje eit grunnlag for sjølvstendig vurdering av forskingsresultat. Emnet skal vidare gje grunnlag for tileigning av metodekunnskapar til bruk i samband med masteroppgåva.

Målet med masteroppgåva er at studentane skal lære å bruke vitskaplege metodar på ei bruksretta problemstilling. Den kan gjerne vere knytt til eit arbeidsområde studenten sjølv har erfaring med. Oppgåva kan gjennomførast som ei empirisk undersøking knytt til det valde problemområdet, eller som eit analytisk arbeid. I begge tilfella vil det bli lagt vekt på at studentane skal kunne nytte teoretiske perspektiv og omgrep til å drøfte empiriske problemstillingar knytt til utdanningssektoren eller helse- og velferdssektoren.

Studiet blir gjennomført som deltidsstudium over åtte semester. Gjennomføringsplanen går fram av emneoversikta under.

Arbeidsformer

Studiet er bygd opp rundt samlingar med førelesingar, seminar og gruppearbeid. På samlingane vil studentane møte varierte og problemorienterte arbeidsformer som casedrøftingar, øvingar og prosjektseminar med drøftingar av eige og andres prosjekt.

Mellom samlingane skal studentane arbeide med pensumlitteratur og oppgåver. Det vert lagt vekt på å utvikle bruken av ikt som kommunikasjons- og informasjonskanal og som læringsverktøy i studiet. Det er ein føresetnad for gjennomføring av studiet at studentane har tilgang til e-post og internett. Canvas skal nyttast aktivt som lærings- og kommunikasjonsplattform.

Studiet stiller store krav om sjølvstendig pensumgjennomgang, ansvar for eiga læring mellom samlingane og aktiv tilnærming til dei problemstillingane studentane vert presenterte for.

 

Oversikt over korleis arbeidskrava er bygd opp gjennom heile utdanninga

Semester 1

Emne: OR6-403Leiing og endring i organisasjonar.

Arbeidskrav nr. 1a: Eigenpresentasjon: Målformulerande dokument der studenten gjer greie for forventningar og mål for emnet og studiet. Arbeidskrav nr. 1b: Delta i munnleg presentasjon av gruppearbeid om organisasjonsanalyse.

Semester 2

Emne: SA6-405 Leiing av forbetringsarbeid i grunneiningar (for helse- og velferdsleiing.

Arbeidkrav nr. 2: Fire korte refleksjonsnotat (400 – 1200 ord) utarbeidde mellom samlingane.

Emne: SA6-406 Leiing av pedagogisk verksemd (for utdanningsleiing).

Arbeidskrav nr. 2: Fire korte refleksjonsnotat (600 – 800 ord) utarbeidde mellom samlingane, og eit individuelt notat som drøftar eigen læringsprosess med utgangspunkt i læringsutbytte for emnet og relevant teori. Maksimalt 1000 ord.

Semester 3

Emne: SØ6-402 Offentleg økonomiforvaltning.

Arbeidskrav nr. 3: Innleveringsoppgåve. Gjennomgang i plenum.

Emne: JU6-404 Jus for offentleg leiing.

Arbeidskrav nr. 4: To praktiske oppgåver med individuell tilbakemelding.

Semester 4 – 5, 5

Emne: SA6-409 Politikk, styring og endring i helse- og velferdssektoren.

Arbeidskrav nr. 5a: Fire korte notat ( 800 – 1200 ord) utarbeidde mellom samlingane.

Arbeidskrav nr. 5b: Ein større tekst der studenten drøftar eiga læring, læringsutbytte og læringsprosess gjennom heile studiet så langt (2000 – 3000 ord).

Emne: SA6-410 Politikk, styring og endring i utdanningssektoren

Arbeidskrav nr. 5a: Fire korte notat (800-1200 ord) utarbeidde mellom samlingane.

Arbeidskrav nr. 5b: Ein større tekst der studenten drøftar eiga læring, læringsutbytte og læringsprosess gjennom heile studiet så langt (2000 – 3000 ord).

Semester 5, 5 – 6

Emne: ME6-501 Forskingsstrategiar og metode

Arbeidskrav nr. 6: Fire innleverte oppgåveløysingar i løpet av emnet (6a, 6b, 6c, 6d).

Semester 7 – 8

Emne: MR691 Masteroppgåve

Arbeidskrav nr. 7: Munnleg presentasjon av undersøkjingsopplegg for masterprosjeket.

Arbeidskrav nr. 8: Munnleg presentasjon av analyse og funn i masterprosjektet.

 

Arbeidskrava skal godkjennast av dei ansvarlege faglærarane, eventuelt av faglærarar utpeikte av programansvarleg. Generelt er godkjende arbeidskrav eit vilkår for å kunne gå opp til eksamen i eit emne.

 

 

 

 

 

 

Vurderingsformer

I kvart emne er det venta at studentane sjølve arbeider med tekstar som på ulike måtar bidreg til innlæring av fagstoff. Studentane får tilbod om og har krav på rettleiing individuelt, i grupper i plenum når det gjeld utforming av tekstane. Heile eller delar av tekstane skal leverast inn til mappe for sluttvurdering og fungerer då som eksamen.

Generelt er godkjende arbeidskrav eit vilkår for å kunne gå opp til eksamen i eit emne. Det blir gitt nærare informasjon om innhald i arbeidskrava, men gjennomgåande har arbeidskrava ei didaktisk grunngjeving knytt til det særeigne ved kvart emne.

Internasjonalisering

På slutten av semester 4-5, 5 (SA6-409/SA6-410) blir det lagt inn ei samling med internasjonalt perspektiv, i Noreg eller i utlandet