GLSM804 Fordypning i matematikk
Emneplan for studieåret 2024/2025
Innhold og oppbygning
Emnet Fordypning i matematikk utgjør emne 4 (15 studiepoeng) av faget GLSM (60 studiepoeng) som er et tilbud innenfor Utdanningsdirektoratet (Udir) sin satsing Kompetanse for kvalitet - videreutdanning for lærere. Du søker vikar- eller stipendordning gjennom Udir.
Emnet gir en fordypning i matematiske tema som elevene arbeider med på 1. til 4. trinn. Emnet bygger videre på arbeid i GLSM801 og GLSM802, med et større fokus på matematisk forståelse. Den matematiske samtalen, matematiske prosesser, kjerneelementene og grunnleggende ferdigheter i matematikk vektlegges. Sentrale tema i emnet vil være utvikling av tallbegrep, de fire regneartene, posisjonssystemet, utvidelse av tallområdet, geometri, måling og statistikk.
Læringsutbytte
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har dybde- og undervisningskunnskap om matematikken elevene arbeider med på 1. til 4. trinn, spesielt utvikling av tallbegrep, de fire regneartene, posisjonssystemet, utvidelse av tallområdet, geometri, måling, og statistikk.
- har undervisningskunnskap om de fem grunnleggende ferdighetene i matematikk, og om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefagene
- har kunnskap om hvordan elever utvikler matematisk kompetanse gjennom utforsking og problemløsning, modellering, resonnering og argumentasjon, abstraksjon og generalisering.
- har kunnskap om representasjonsformer knyttet til emnets matematiske tema, og hvordan bruk av og overganger mellom representasjoner kan styrke elevenes læring
- har kunnskap om kommunikasjon, matematiske samtaler og språkets rolle for læring av matematikk med spesiell vekt på begynneropplæring
- har innsikt i, og kjenner til betydningen av at elevene arbeider med kontekster fra hverdagen i matematikkundervisningen.
Ferdigheter
Studenten
- kan utvikle og bruke læringsaktiviteter som fremmer undringen, kreativiteten og evnen hos elevene til å arbeide systematisk med utforsking, og argumentasjon og bevis
- kan analysere og vurdere sine egne og elevers tenkemåter og strategier, samt deres argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiv på kunnskap og læring i matematikk
- kan ta i bruk hverdagskontekster elevene er del av i undervisningen
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning innen emnets matematiske tema for alle elever med fokus på variasjon, kreativitet og elevaktivitet i begynneropplæring
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, med spesiell vekt på småskoletrinnet
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet og som utvikler de grunnleggende ferdighetene i matematikk
- kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for matematikk som allmenndannende fag og fagets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i hvordan kjerneelementene i matematikk gir grunnlag for kritisk refleksjon og for deltakelse i et demokratisk samfunn
- kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning.
- kan delta og bidra i egne og andres samarbeidsprosjekter med tanke på å utvikle matematikkfagets undervisningspraksis
Krav til forkunnskaper
- GLSM801 - Hva er grunnleggende lese, skrive- og matematikkopplæring?
- GLSM802 - Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for alle
Undervisnings- og læringsformer
Studiet er delvis nettbasert med tre samlinger i semesteret, der hver samling går over to eller tre dager. Samlingene er på HVL, campus Bergen. I tillegg vil det være på nett en fast undervisningsdag i uken på 3 timer.
I samlingene og i nettundervisningen vil det foregå undervisning, diskusjoner, utprøving av læringsaktiviteter, erfaringsdeling og presentasjon av arbeidskrav. Mellom samlingene arbeider du med faglige og didaktiske oppgaver knyttet til fagstoffet. Kommunikasjon og aktivitet mellom samlingene foregår digitalt. En sentral del av arbeidet vil være knyttet til egen undervisningspraksis og egne praksiserfaringer.
5 dager praksis (undervisning) i matematikkfaget. Praksis skal være på egen skole.
Studiet stiller krav til den enkelte student om selvstendig arbeid og aktiv tilnærming til problemstillinger, samt at en aktivt søker kunnskapsutvikling og samarbeider med andre studenter. Deltakerne vil bli delt inn i og arbeider i grupper gjennom hele studiet.
Obligatorisk læringsaktivitet
Studentene må påregne at store deler av undervisningen er obligatorisk på grunn av obligatoriske læringsaktiviteter. Oversikt over de obligatoriske læringsaktivitetene blir gitt ved semesterstart. Frammøte til disse læringsaktivitetene er å regne som godkjent, og fravær blir å regne som ikke godkjent.
Studentene skal levere fire læringsaktiviteter i løpet av semesteret, både individuelle og gruppearbeid. Læringsaktivitetene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Læringsaktiviteter som ikke blir godkjent har anledning til en ny innlevering etter frist fra faglærer. Alle læringsaktiviteter må være godkjente før eksamen kan avlegges.
Læringsaktivitetene fordeler seg slik:
- 1 læringsaktivitet om kjerneelementene i matematikk, spesielt modellering, problemløsing og kommunikasjon i matematikkundervisninga.
- 1 læringsaktivitet om digitale verktøy og algoritmisk tenking.
- 1 læringsaktivitet om de matematiske temaene i emnet.
- 1 læringsaktivitet som inneholder 5 dager praksis (undervisning) i matematikkfaget. Praksis skal være på egen skole.
Vurderingsform
Skoleeksamen, 5 timer.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Enkel kalkulator.
Mer om hjelpemidler