Universitet på Vestlandet vil utvikla og ta med seg det beste frå høgskuletradisjonen – i Bergen, i Førde, i Haugsund, i Sogndal og på Stord.
Vi skal vere tett på samfunns- og arbeidsliv og bli eit engasjert og inkluderande universitet som legg vekt på det praksisnære og på anvendt forsking. Vi vil tilby utdanning, forsking og formidling av kunnskap for å bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling.
Vår overgang til eit fullverdig universitet vil styrkje Vestlandet som region. Dette oppnår vi gjennom å utdanne endå meir kompetente studentar, og ved å utføre forsking som er tett knytt til samfunns- og arbeidslivet.
For å nå dette målet har vi dei siste åra bygd sterke fagmiljø med samansett kompetanseprofil. Vi har skapt god samanheng mellom utdanning, forsking og arbeidsliv, vi samarbeider meir internasjonalt og vi har jobba med å styrke alle dei fem studiestadane.
Universitetsprosjektet ved HVL samlar og kartlegg informasjon om korleis vi ligg an i forhold til krava for å bli universitet, og gir råd til høgskuleleiinga om behov for tiltak. Prosjektgruppa skriv i tillegg sjølve universitetssøknaden.
– Utsynsmeldinga ber bod om at vi må ta eigne og sjølvstendige grep for å utvikle oss vidare. Men meldinga dokumenterer også at Høgskulen på Vestlandet har utdanningar og forsking av høg samfunnsrelevans ikkje berre i dag, men også i tida som kjem, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.
Det seier rektor Gunnar Yttri i Høgskulen på Vestlandet. I dag var han på plass i Oslo då ekspertgruppa for akkreditering av universitet la fram sin rapport. Det særmerkte kravet om å tilby fire doktorgradsutdanningar kan no falle vekk.
Under møtet 16. juni såg styret på kor langt HVL har komme på den kompliserte og mangfaldige vegen til å bli eit universitet. Men først fekk dei servert gulrotkake av ein robot.
Det nye universitetet som Høgskulen på Vestlandet byggjer var hovudsak då styret var samla i to dagar i Haugesund. – Arbeidet er i god rute og vi har fin fart, seier styreleiar Arvid Hallén.