Horisont Europa

HVL deltar for tiden i disse pågående Horisont Europa-prosjektene.

HVL har som mål å øke sin deltakelse i Horisont Europa og vi er alltid på utkikk etter nye muligheter for samarbeid.

Gjennom våre sterke koblinger til de lokale og regionale økosystemene på Vestlandet og vår evne til å samarbeide med ulike aktører fra offentlig og privat sektor samt sivilsamfunnet, ønsker vi å bidra til ny kunnskap, innovative løsninger og politikkutvikling for å møte dagens og fremtidens samfunnsutfordringer i et bærekraftig perspektiv.

Utdanning og samfunn

SENSE. prosjektet har som mål å utvikle "Et nytt europeisk veikart for STEAM-utdanning (Science, Technology, Engineering, Arts, Maths), som tar for seg læringsløpet fra skole til arbeidsliv. Samarbeidet som koordineres av HVL, inkluderer 17 partnerorganisasjoner fra 14 forskjellige europeiske land som sammen skal etablere 13 'STEAM Labs' over hele Europa. Prosjektet ble lansert i september 2022, og skal pågå i tre år frem til 2025.

Flere unge burde søke seg til en karriere i vitenskapelige yrker. Ifølge European Skills Agenda uteksamineres bare "en av fem unge med en grad i STEM " og bare halvparten av disse er kvinner. Behovet for en dyktig arbeidsstyrke med god vitenskapskompetanse vil også gjøre seg mer gjeldene i tiden fremover, dersom Europa skal kunne takle globale miljøutfordringer, bruke digital teknologi på en informert måte og motvirke desinformasjon og falske nyhetskampanjer.

SENSE. søker å øke publikums interesse for vitenskap ved å slå sammen kunst og estetikk i STEM-utdanningene, og forbedre hvordan STEM-undervises i Europa. Konsortiet på 17 medlemmer representerer utdanningsinstitusjoner, forskning, bedrifter, beslutningstakere og frivillige organisasjoner; med ekspertise på bærekraft, kjønnsforskning, digitalisering, helse, arbeidsberedskap, kunst og design samt livslang læring.

Prosjektet vil utvikle og tilgjengeliggjøre et pedagogisk veikart som fremmer sosialt bevisste og vitenskapelig kyndige borgere og fagfolk. Veikartet søker å utfordre gamle oppfatninger rundt dagens vitenskapsutdanning og kjønnsstereotyper ved å integrere kunst, sosial inkludering og romlig design som kjernekomponenter. SENSE. vil etablere 'STEAM Labs' over hele Europa for å utvikle og evaluere en “SENSE.” tilnærming til STEAM-sammen med elever, lærere, bedrifter og andre interessenter.

"New European Roadmap to STEAM Education" vil være en læringsledsager for å støtte morgendagens lærere og elever med STEAM utdanning – enten det er i klasserommet, på et museum eller på en borerigg. SENSE. Vil også etablere “Digitalt Hub’s”, hvor utøvere fra alle aldre og bakgrunner over hele Europa vil kunne få tilgang til velprøvd, pedagogisk praksis for å øke engasjementet i STEAM.

Prosjektleder: Lydia Schulze Heuling

Mer info: www.sense-steam.eu

EMPOWER bidrar til ny kunnskap om hvordan teknologistøttet utdanning kan gi bedre læring for barn med neuroutviklingsforstyrrelser (Neurodevelopmental disorders, NDD) som blant annet ADHD og autisme. NDD påvirker ca. 15 prosent av barn i alderen 3 til 17 år. Disse barna kan oppleve vanskeligheter med språk og tale, motoriske ferdigheter, atferd, hukommelse, læring eller andre nevrologiske funksjoner.

Gjennom utvikling og tilpasning av dataspill og etablering av en pedagogisk platform for denne målgruppen, skal prosjektet bidra til bedre problemløsning, planlegging og gjennomføring av oppgaver samt bedre emosjonell regulering.

HVLs særlige bidrag i prosjektet er å bruke og videreutvikle en øyesporer (Eye tracker) som kan måle hvordan barna fokuserer mens de spiller og identifisere behov for ytterligere tilpasning av spillene og måten de brukes på.

Plattformen vil bli testet og evaluert i skoler i tråd med de strenge standardene for en randomisert klinisk studie.

I tillegg til teknologiske fremskritt, vil erfaringene fra utviklingen og distribusjonen av denne plattformen gi verdifull innsikt i behovene og mulighetene for opplæring av lærere i bruk av ny teknologi.

Prosjektleder: Ilona Heldal

Mer info: https://project-empower.eu/

DocTalent4EU skal etablere systemer og tjenester for karriereutvikling til forskere i tidlig karriere, særlig med fokus på et framtidig arbeidsliv i offentlig og privat sektor.

Konsortiet bruker en multi-aktør-tilnærming som involverer ikke-akademiske interessenter (f.eks. offentlige myndigheter, bransjer eller næringsliv) for å utvikle kurs i overførbare ferdigheter og lokale talent management sentere.

Ansettelsesmuligheter av ph.d.-kandidater skal ytterlig styrkes gjennom et synlig og innovativt anerkjennelsessystem av de mest etterspurte overførbare ferdighetene som forskere i tidlig karriere (ECR) får gjennom sine doktorgradsutdanning og forskningsaktiviteter. Prosjektet vil også utvikle en ny prototype basert på maskinlæring for kontinuerlig oppdatering og prognose av de mest etterspurte ferdighetene på arbeidsmarkedet basert på publiserte stilligsannonser.

Prosjektleder: Bjarte Håvik

Mer info: https://projects.uni-foundation.eu/DocTalent4EU/

I løpet av de to år prosjektet varer skal HVL i samarbeid med åtte andre europeiske universiteter og partnere fra næringsliv og offentlig forvaltning, bygge kapasitet for innovasjon og lære av hverandre.

Prosjektet tar sikte på å utvikle internasjonale digitale tilbud for oppstartsbedrifter, studenter, vitenskapelige og administrative ansatte innenfor innovasjon og entreprenørskap.

Prosjektet inngår som en del av EIT og er en integrert del av EU sitt rammeprogram for forsking og innovasjon.

Prosjektleder Øyvind Midtbø Berge

Mer info: https://intrepid-hei.eu/

PIONEERED-prosjektet vil utvikle forskningsbaserte politiske standarder og identifisere nyskapende policy og praksis for å redusere ulikheter innen utdanning. Prosjektet vil identifisere nye og eksisterende årsaker til ulikhet innen utdanning fra tidlig barndom til høyere utdanning, utforme anbefalinger til både utdanningspolitiske og praktiske tiltak og peke på hvilke politiske og praktiske løsninger som best kan implementeres over hele Europa.

PIONEERED vil analysere nasjonal politikk som adresserer ulikhet, analysere nye og eksisterende relevant data, samt drive forskning i skoler og ikke-formelle/uformelle utdanningssammenhenger.

Prosjektleder: Solvejg Jobst

Mer info: https://www.pioneered-project.eu/ og https://www.hvl.no/forsking/prosjekt/pioneered/

Utvikling av strategier for inkluderende vekst og utarbeidelse av tiltak for å fremme integrering av innvandrere gjennom ikke-diskriminering er blant Europas nåværende prioriteringer. Dette prosjektet vil evaluere om det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), som brukes til å standardisere vertslandets språkkrav for ulike yrker i hele Europa, kan tjene som et effektivt verktøy for å redusere ansettelsesdiskriminering av innvandrere.

Arbeidsgivere har vist seg å diskriminere innvandrersøkere basert på språkrelaterte skjevheter, som kan reduseres når språkkrav er spesifisert i CEFR-termer.

Basert på et nytt design som kombinerer reell variasjon i inkludering av CEFR-krav i stillingsannonser med et faktorielt surveyeksperiment og dybdeintervjuer blant arbeidsgivere, vil prosjektet adressere tre mål:
1) Å undersøke om inkludering av CEFR-krav reduserer forskjellsbehandlingen av innvandrersøkere samlet;
2) Identifisere arbeidsmarkedsområder og etniske grupper som tjener mest på innføring av CEFR-krav;
3) Vurdere dagens implementering av CEFR-krav i forhold til ensformig eller mangelfull bruk.

Kontakt: Miriam Schmaus

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101065566

Sikkerhet, transport og mobilitet

OCEAN-prosjektet fokuserer på å øke operatørens bevissthet innen navigasjon, samt redusere hyppigheten av alvorlige ulykker som kollisjoner og grunnstøting. Prosjektet vil også redusere risikoen for at skip skal kollidere med sjøpattedyr og flytende kontainere. Videre så skal OCEAN bidra til en økt forståelse av årsakene til ulykker, og prosjektet vil arbeide for å redusere de resulterende menneskelige, miljømessige og økonomiske tapene gjennom sosio-tekniske innovasjoner som støtter skipsnavigatører.

Rundt 3.000 maritime ulykker skjer hvert år i den europeiske maritime flåten. 28 % av disse ulykkene er kategorisert som alvorlige eller svært alvorlige ulykker, med tap av liv om bord, forurensning, brann, kollisjon eller grunnstøting. Ifølge European Maritime Safety Agency, er navigasjonsulykker dominerende i denne statistikken, noe som gjelder både for laste-, passasjer- eller serviceskip.

OCEAN-prosjektets ambisjon er å bidra til å redusere navigasjonsulykker ved å støtte navigatørene til å gjøre en enda bedre jobb enn de gjør i dag. OCEAN-konsortiet vil belyse de mest relevante faktorene som kan bidra til at hendelser blir ulykker: tekniske, menneskelige eller organisatoriske faktorer, opplæring, operasjonelle begrensninger, prosesser og prosedyrer og kommersielt press. OCEAN vil også anbefale forbedringer og endringer i forskrifter, standarder og design av utstyr på kommandobroen.

OCEAN vil prøve å få til en økt navigasjonsbevissthet "på stedet" og forbedre unnvikende manøvrering for å unngå kollisjon med farer i nærliggende felt. Prosjektet skal levere og demonstrere flere «human centred» innovasjoner. For eksempel vil 4D Situation Awareness Display, som vil bli utviklet i OCEAN-prosjektet, forbedre visualiseringen av navigasjonsfarer ved å integrere nåværende informasjonssystemer på kommandobroen med deteksjon og sporingskapasitet av sjøpattedyr og flytende containere, som er spesielt utviklet av prosjektet.

Videre vil prosjektet designe og implementere en europeisk infrastruktur for navigasjonsfaredata. Denne europeiske infrastrukturen vil kunne gi observasjoner fra flere kilder og prediksjoner om fare, knyttet til flytende containere og store ansamlinger av sjøpattedyr, til den eksisterende maritime varslingsinfrastrukturen. OCEAN vil overføre dette dataøkosystemet til relevante europeiske organisasjoner for distribusjon og vedlikehold.

Konsortiet har 13 medlemmer som representerer 7 europeiske land: Norge, Hellas, Spania, Danmark, Portugal, Irland og Storbritannia, alle lokalisert ved store europeiske kystregioner. Medlemmene inkluderer en kystforvalter, en skipsoperatør, maritime sikkerhets- og transportforskere, marinbiologer, selskaper spesialisert på maritime informasjonssystemer og sensorer, en risiko- og sikkerhetsstyringsorganisasjon, samt datainfrastruktur, datafusjon og satellittbildespesialister. Britiske deltakere støttes av UK Research and Innovation Grant Number 10038659 (Lloyd's Register) og Grant Number 10052942 (The Nautical Institute).

Prosjektet ble lansert i oktober 2022 og skal etter planen gå over tre år.

Ansvarlig faglærer: Erik Styhr Petersen 

Mer info: www.ocean-navigation-awareness.eu 

Det overordnede målet med MobileWorlds er å utforske ulike innfallsvinkler for hvordan man i større grad kan integrere sosiokulturelt mangfold i dagens institusjoner, slik at de er bedre rustet til å håndtere moderne utfordringer med bærekraftig mobilitet og sosial ulikhet. Ulike innfallsvinkler kan utforskes gjennom direkte involvering av tredjekulturer for å identifisere ulike fremtidsforestillinger, og videre bruke disse til å utvikle et mangfold løsninger som realistisk kan implementeres. Tredjekulturer er unike kulturer som oppstår fra kontakt med ulike hjemme- og kontekstuelle kulturer gjennom de formative årene til et individ. Slike tredjekulturene er i økende grad vanlige i vår globaliserte verden, og kan ha viktige følger for fremtidsforestillinger om bærekraftig og rettferdig mobilitet. Derfor er de lovende kilder for innfallsvinkler som integrerer sosiokulturelt mangfold i dagens institusjoner. Bergen, Norge og Porto, Portugal er kjent for kulturelt mangfold og fremskritt innen bærekraftig mobilitet. Til sammen utgjør gir de både et nordlig og sørlig europeisk perspektiv og en særlig interessant forskningskontekst for dette tema.

Kontakt: Kim Carlotta Von Schönfeld

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101062953

Prosjektnettside: https://mobileworlds.online

Nylige katastrofehendelser, som flommen i Tyskland i 2021, har tydelig vist at selv de mest avanserte varslingssystemene og førstehjelpsorganisasjonene ikke kan forhindre tap av liv uten å ha forberedt befolkningen på hvordan de skal handle og reagere i katastrofesituasjoner og kriser. B-PREPARED tilbyr en kostnadseffektiv løsning for å bygge en kultur for katastrofeberedskap gjennom en fleraktørtilnærming i realistiske historiske scenarier.

B-prepared benytter en åpen og samarbeidende kunnskapsbase og datahub, og demonstrerer effektiviteten gjennom tre applikasjoner: et samarbeidende multiplayer VR-seriøst spill, som simulerer virkelige katastrofescenarier for den mest autentiske opplevelsen; en interaktiv, spillifisert mobilapp med aldersjustert innhold og forbedret tilgjengelighet for personer med spesifikke funksjonelle behov; og et Læringsstyringssystem for å effektivt og sammenlignbart kunne måle beredskapsnivåer oppnådd av VR- og/eller mobilbrukere.

Spillere kan innta forskjellige roller for å løse puslespillutfordringer i en oppslukende opplevelse. Lagarbeid, samarbeid og kommunikasjon er nøkkelen til overlevelse, noe som styrker kulturen for gjensidig hjelp og samarbeid i farlige situasjoner. Spilleratferd og spilling logges på en personvernsbevarende måte, noe som bidrar til å samle inn data om atferd i spillet som tjener til å vurdere beredskap.

En storstilt “virtual reality hackathon”-serie vil bli organisert for å vise frem potensialet. Spillet vil være tilgjengelig i en non-profit freemium-modell der kjøp i spillet erstattes av donasjoner i spillet til hjelpeorganisasjoner, med en liten prosentandel beholdt for vedlikehold og videreutvikling.

B-PREPARED samler et tverrfaglig team av eksperter fra 11 forskjellige land i Europa. Prosjektet er koordinert av Institutt for datavitenskap og kontroll, HUN-REN SZTAKI.

Prosjektleder ved HVL:

Ilona Heldal

Professor

Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag

Mer info: http://b-prepared-project.com/

Facebook / LinkedIN / Twitter/X

JUST STREETS har som mål å transformere byenes bilsentrerte mobilitetsnarrativ, som tar for gitt at gatene kun er for motorisert trafikk, ved å fremme gange, sykling og andre aktive mobilitetsformer. JUST STREETS vil omforme gateinfrastruktur og endre individuell mobilitetsatferd i 12 byer, mens de proaktivt deler den praktiske kunnskapen med hundrevis av byer for rask replikering over hele Europa. I nært samarbeid med innbyggere, beslutningstakere, eksperter og interessegrupper vil prosjektet ikke bare utvikle en ny visjon om romlig rettferdighet der gater blir offentlig rom for alle, men også finne måter å raskt implementere endringer. Et sterkt fokus er på å vise hvordan nødvendige transformasjoner i møte med klimaendringer kan (og må) lykkes med å forbedre sosial rettferdighet, tilgjengelighet, inkludering og sikkerhet underveis. Å sette marginaliserte sosiale grupper, de mest sårbare mobilitetsbrukerne, så vel som de innbyggerne i kjernen av JUST STREETS som tidligere har vært underrepresentert i beslutningsprosesser for mobilitetsinfrastruktur, vil tillate prosjektet å skape svært verdifull kunnskap, avgjørende for bedre, mer rettferdige, og bærekraftige byer for alle innbyggere.

Prosjektet faller under EU oppdraget Climate Neutral and Smart Cities.

Prosjektet starter 1. januar 2024 og avsluttes 30. juni 2027.

Prosjektleder HVL: Wendy Tan

Nettside: https://cordis.europa.eu/project/id/101104240

Bærekraft, energi og materialer

Polyetylentereftalat (PET) er mye brukt i plast og tekstiler, noe som fører til over 20 Mt / år med komplekst avfall på verdensbasis og som ikke kan resirkuleres på en levedyktig måte i dag. Mesteparten av det komplekse avfallet deponeres eller forbrennes. Det er et presserende behov for å utvikle en sirkulær løsning for å kunne konvertere komplekst PET-avfall fra plast og tekstiler tilbake til produkter med høy verdiskapning.

WHITECYCLE har som mål å demonstrere to nye prosesser som kombinerer vitenskapelig og industriell kunnskap: (i) innovative identifikasjons-, sorterings- og separasjonsteknologier som drastisk vil øke PET-innholdet i komplekst avfall til 80%, og (ii) en nyskapende enzymatisk resirkuleringsprosess som forventes å gi rene PET-monomerer på en bærekraftig måte selv for urene avfallsprodukter. Prosess-design kitt, LCA og produksjonskostnadsestimater vil bli gitt til PET-produsenter og avfallshåndteringsselskaper for rask distribusjon og for å sikre sosial aksept.

De første estimatene viser at WHITECYCLEs resirkulerte PET vil være konkurransedyktig med ny PET. Prosjektet vil gjennomføre en sirkulær loop fra komplekst avfallsråstoff til representative produkter av de 3 bruks- tilfellene ved TRL 5. Deretter vil en eksklusiv studie tillate prosesstrinnene å nå TRL 6 til 8.  Innen 2030 vil WHITECYCLE muliggjøre årlig resirkulering av mer enn 2 Mt PET, noe som tilsvarer mengden ekstra resirkulert PET som trengs for å oppfylle EUs 2030-mål. Dette vil redusere utslippene med rundt 2,06 Mt CO2-ekvivalenter og unngå deponering av mer enn 1,8 Mt PET.

Prosjektleder: Valeria Jana Schwanitz  

Mer info: https://www.whitecycle-project.eu/

HVL er en tredjepart i StoRIES-prosjektet.

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101036910

Som en del av sin Green Deal har EU som mål å avkarbonisere energiproduksjonen med 55% sammenlignet med 1990-nivå og må vende seg til fornybare energikilder. Mens de nordeuropeiske landene har en viss tilgang til disse kildene, har de ikke konsistente mengder sollys for fototermisk energi (PE) generasjon. Nye tilnærminger er under utvikling slik at disse regionene kan dra nytte av solressurser. Solstrålingsindusert koking i nanofluider kan brukes til PE-dampgenerering, da det muliggjør mer effektiv solfangerteknologi. Imidlertid er det manglende kunnskap om mekanismene bak denne kokingen fordi metodene for å måle disse systemene er unøyaktige i skala og ikke kan brukes til praktiske ugjennomsiktige nanofluider, noe som begrenser fokuset til makroskopiske egenskaper. Å forstå disse mekanismene er nøkkelen til å fremme PE-teknologier. Derfor forsøker dette prosjektet å utvikle og bruke nye metoder for å kvalifisere og kvantifisere den fototermiske kokeprosessen i nanofluider på mikroskala.

Mer info: Les mer på denne nettsiden.

Kontakt:

Adam Mcelligott

Postdoktor

Institutt for maskin- og maritime studium

Bærekraftig utvikling av havbruk er et av hovedmålene i den felles fiskeripolitikken. Til tross for ganske høy lønnsomhet har akvakulturindustrien opplevd flere (og økende) miljømessige og etiske problemstillinger. Det er derfor viktig å styrke næringens legitimitet, redusere dens negative miljøpåvirkning og øke dens bidrag til samfunnet.

AQUABALANCE, som er delfinansiert under Horizon Europe Sustainable Blue Economy Partnerskap, vil undersøke strategier og beste praksis for å balansere økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft og bidra med ny kunnskap og anbefalinger for å øke bærekraft og levedyktighet til akvakulturindustrien. Prosjektet følger et paneuropeisk perspektiv ved å fokusere på ulike regioner og havbassenger (Nordsjøen, Middelhavet, Atlanterhavet), hvor eksisterende og lovende løsninger for mer bærekraftig akvakulturindustri blir kartlagt. Basert på ulike kvalitative og kvantitative metoder vil dette skape ny kunnskap om hvordan den europeiske akvakulturindustrien kan utvikle seg videre på måter som ikke er miljøskadelige, og bidra til verdiskaping lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ved å kombinere flere teoretiske perspektiver (økonomisk geografi, sosio-tekniske transisjonsstudier og forskning på bærekraftige forretningsmodeller), vil prosjektet gi verdifull forskningsbasert innsikt og handlingspunkter for en effektiv og smart næringspolitikk som kan håndtere samfunnsutfordringene med å fremme økonomisk robust, miljøvennlig og sosialt inkluderende industrivirksomhet. AQUABALANCE vil gi pan-europeiske og regionale anbefalinger til industri- og politikere og utarbeide et policyveikart som har et transnasjonalt perspektiv og også kan tilpasses de regionale særegenhetene. Disse anbefalingene vil tjene som bakgrunn for en mer bærekraftig vekst i akvakulturindustrien, og bidra til å nå målene i EUs Farm to Fork-strategi. Prosjektkonsortiet består av Høgskulen på Vestlandet og The Seafood Innovation Cluster (Norge), Københavns Universitet (Danmark), Universitetet i Verona (Italia) og Universitetet i Limerick (Irland) og koordineres av Prof. Natalia Mæhle, Høgskulen på Vestlandet.

Prosjektet startet i april 2024 og skal være i 3 år. Utgangspunktet er å identifisere barrierer og drivere for den pågående omstillingen i akvakulturindustrien. Konsortiet vil gjennomføre 12 kvalitative casestudier i ulike europeiske regioner og en rekke workshops med næringsrepresentanter for å undersøke dilemmaer knyttet til rebalansering av økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjoner og utforske rollen av policy. AQUABALANCE skal også utvikle en metode for å vurdere økonomisk levedyktighet og miljøeffekter av nye teknologiske løsninger. Videre vil konsortiet bidra til ny kunnskap om forbrukerpreferanser gjennom en bred markedsundersøkelse og levere kommunikasjonsverktøy for industrien slik at de kan effektivt formidle sine bærekraftstiltak. For å sikre bredere involvering utover akademia, vil anbefalinger bli samskapt med ulike interessenter gjennom en «lab for policyeksperimentering».

Prosjektkoordinator:

Natalia Mæhle

Professor

Handelshøgskulen HVL

Helse

HVL er assosiert partner i MSCA Doctoral Network prosjektet LABDA.

Mer info: https://cordis.europa.eu/project/id/101072993

EU - kommisjonen publiserte i 2021 Europas Beating Cancer Plan, som vektlegger pasientsentrert kreftomsorg og fremmer tiltak for å muliggjøre persontilpasset kreftbehandling, forbedre livskvaliteten til kreftpasienter og deres omsorgspersoner, og redusere ulikhet i tilgangen til kreftomsorg av høy kvalitet i Europa. For å oppnå disse ambisiøse målene er det nødvendig med vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd innen strålebehandling, spesielt for behandling av radioresistente, hypoksiske (oksygenfattige) svulster knyttet til lav overlevelsesrate, som krever sofistikerte og mer nøyaktige teknikker for levering av stråledoser og som muliggjør persontilpasset økning av doser, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.

Protonterapi har potensialet til å tilby den mest konforme stråledosen til pasienter, og antall protonterapi-sentre globalt viser en betydelig oppadgående og vedvarende trend. Adaptiv protonterapi, ved å overvåke og tilpasse seg endringer i pasientens anatomi mellom behandlingssekvenser, er nødvendig for å muliggjøre sikker levering av protonterapi og for å skåne friskt vev. Persontilpasset doseøkende behandlinger med protonterapi er imidlertid ennå ikke mulig på grunn av mangel på teknologi for sanntidsdoseverifisering, som virkelig kan styrke pasientsentrert kreftbehandling og som er viktig for å forbedre helbredelse og livskvalitet.

NOVO-prosjektet («Next generation imaging for real-time dose verification enabling adaptive proton therapy») har som mål å gjøre sanntidsdoseverifisering til en integrert del av protonterapi -basert kreftomsorg på lang sikt, noe som tillater presis kontroll over stråledoser som leveres til svulsten, samt å forhindre utilsiktet eksponering av omkringliggende friskt vev. Vi vil utvikle den første «proof-of-concept» av en banebrytende sanntidsdoseverifisering -teknologi som kan tilpasses enhver protonterapi -behandling. «Proof-of-concept» vil bli testet under prekliniske forhold, noe som vil føre det planlagte teknologikonseptet til «Technology Readiness Level» 4.

Vår "high risk/high gain»- tilnærming bygger på synergier mellom: banebrytende og kostnadseffektiv organisk scintillator-teknologi for å detektere sekundærstråling under behandling av ikke-invasive målinger; nyutviklede og raske algoritmer for bilderekonstruksjon, kunstig intelligens- akselererte modeller og KI-forsterket bilderekonstruksjon for å tillate deteksjon og avbildning av flere typer sekundærstråling og analyse av vevssammensetning samtidig ; sporing av tumor og avbildning av vevsstrålefølsomhet basert på oksygennivåer; og intelligent automatisering av beslutningsprosesser for sanntidsdoseveiledet adaptiv terapi. Vi vil også demonstrere teknisk robusthet og pålitelighet for de KI-metodene som brukes for å sikre pasientsikkerhet og muliggjøre effektiv integrasjon innenfor kliniske arbeidsflyter for adaptiv terapi.

NOVO-konsortiet dekker hele verdikjeden for sanntidsdoseverifisering -utvikling (teknologileverandører, teori og modellering, teknologiintegrasjon og testing, og sluttbrukere) og vil fremme tverrfaglige samarbeid mellom kjernefysikere, medisinske og høyenergifysikere, kjemikere, matematikere, informatikere, onkologer, biologer, samt europeiske protonterapi -sentre.

NOVO-konsortiet koordineres av Høgskulen på Vestlandet (Norge) og består av Helmholtz Zentrum Dresden-Rossendorf, Target Systemelektronik og Fraunhofer Institute for Electronic Nano Systems (Tyskland), Bogazici University (Türkiye), University of Manchester (Storbritannia) og Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus- Helse Bergen (Norge). Prosjektet ledes av Ilker Meric.

Fra mars 2024 og for en periode på fire år, vil NOVO motta EUs finansiering på nesten 3,8 millioner € fra European Innovation Council som en del av EIC Pathfinder Open-programmet, under Horizon Europe. EIC Pathfinder støtter utforskningen av dristige ideer for radikalt nye teknologier og finansierer «high risk/high gain» og tverrfaglig banebrytende vitenskapelig samarbeid for teknologiske gjennombrudd.

Kontakt: novoeic@hvl.no

Til tross for forbedringer siden 1990-tallet, er regionen sør for Sahara i Afrika fremdeles rammet av den høyeste dødeligheten for barn under fem år i verden. Konsekvensene av dårlig ernæring og fattigdomsrelaterte sykdommer, inkludert malaria og diaré, forverres av dårlige helsesystemer og ulikhet i tilgangen til kliniskhjelp.

Beslutningstakere og helsepersonell trenger forskningsbaserte råd om effektiv klinisk behandling, og om hvordan de skal iverksette tiltak som kan forbedre helsesystemet. GELA-prosjektet vil adressere disse utfordringene med evidensbaserte retningslinjer for å fremme helse hos nyfødte og små barn i tre land - Malawi, Nigeria og Sør-Afrika. GELA vil øke beslutningstakeres og forskeres kapasitet til å ta i bruk global forskning for å utvikle lokalt tilpassede retningslinjer innen nyfødt- og barnehelse. I hvert av deltakerlandene fokuserer GELA på forskjellige prioriterte temaer, basert på lokale utfordringer og behov. En landskapsanalyse av eksisterende retningslinjer for klinisk praksis for nyfødt- og barnehelse i disse landene ble gjennomført og brukt som basis for dette arbeidet.

GELA koordineres av South African Medical Research Council og partnere inkluderer Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Høgskulen på Vestlandet, Stellenbosch University (Sør-Afrika), University of Calabar Teaching Hospital (Nigeria), Kamuzu University of Health Sciences (Malawi), Cochrane og MAGIC Evidence Ecosystem Foundation (Norge). Konsortiet samarbeider med nasjonale departementer i Malawi, Nigeria og Sør-Afrika, Verdens helseorganisasjon (WHO) og WHO Afro og sivil samfunnsgruppen Peoples Health Movement.

GELA støttes av European and Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTP) under EDCTP2-programmet (avtalenummer RIA2020S -3303-GELA). EDCTP er et partnerskap mellom land i Europa og Afrika sør for Sahara, støttet av den Europeiske Union sitt Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram.

Prosjektsleder: https://www.hvl.no/person/?user=Claire.Glenton

Mer info: Global Evidence, Local Adaptation (GELA) | Cochrane Africa