Mobbing i skolen i Litauen
Dziuginta Baraldsnes disputerer 15.12.2021 for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen "En studie av fenomenet mobbing i skolen og lærernes innsats for å redusere mobbing i skolen i Litauen".
Den fulle tittelen på avhandlingen er "The study of the phenomenon of school bullying and teacher efforts to reduce school bullying in Lithuania: The relationship between teacher activities within the Olweus Bullying Prevention Programme (OBPP) and perception of the effectiveness of the OBPP, perception of school climate, and sociodemographic and school factors".
Mobbing i skolen har vært et komplekst og strukturelt problem i mange år som krever omfattende forebyggende og problemløsende arbeid. Skoleomfattende antimobbeprogrammer har blitt betraktet som flaggskip innenfor det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen og lærerne – som de mest verdifulle ressursene i dette arbeidet. Derfor ser Baraldsnes i sin avhandling nærmere på lærernes forebyggende arbeid mot mobbing innenfor rammen av Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd på skole-, klasse- og individnivå.
I avhandlingen undersøkes lærernes innsats for å redusere mobbing i skolen i Litauen, nærmere bestemt om det er sammenheng mellom lærernes aktiviteter innenfor et forskningsbasert, skoleomfattende antimobbeprogram og lærernes oppfatning av effektiviteten til programmet, lærernes oppfatning av skoleklima, lærernes sosiodemografiske faktorer og ulike skolefaktorer.
Forskningsarbeidet tar utgangspunkt i åtte overordnede forskningsspørsmål og fem hypoteser. Resultatene viser at lærerne var mest aktive på klasse- og individnivå, hvor de kunne ta mer individuelt ansvar som kontaktlærere med å forebygge mobbing og å gripe inn, stoppe og følge opp en mobbesak. Resultatene viser også at lærerne var minst aktive på skolenivået av Olweusprogrammet, og at de oppfattet at programmet var litt mindre effektivt på dette nivået enn på klasse- og individnivået. Videre viser resultatene fra skoleklima undersøkelsen at lærerne ga skolens fysiske utforming den høyeste evalueringen, mens holdningene og kulturen i skolen (eksisterende sosiale relasjoner, fellesskap, følelsene av stolthet og eierskap av medlemmene i skolen) fikk den laveste.
Forebygging av mobbing i skolen blir påvirket av forskjellige faktorer på ulike nivåer, ifølge Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Resultatene viser at det er en sterk positiv sammenheng mellom lærernes aktiviteter innenfor Olweusprogrammet og følgende faktorer fra mikrosystemet: lærernes oppfatning av programmets effektivitet, lærernes oppfatning av skoleklimaet, og lærernes involvering i mobbehendelser i skolen. Videre indikerer resultatene at lærerne var mer aktive i det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen dersom de hadde et større sosialt nettverk. Imidlertid var ingen av faktorene som gjaldt lærernes familieforhold som var signifikant relatert til lærernes aktiviteter innenfor Olweusprogrammet.
Baraldsnes bekrefter funnene fra tidligere forskning at lærere er nøkkelaktørene i forebygging av mobbing i skolen. Samlet sett bidrar avhandlingen til å gi en bredere forståelse, både for forsknings- og praksis feltet, av lærernes betydning for det forebyggende arbeid mot mobbing i skolen for å sikre elevenes rett til å lære i et trygt og godt læringsmiljø uten frykt for å bli utsatt for mobbing.