Grønn omstilling er utfordrende for den maritime næringen
Flere maritime bedrifter bruker fortsatt tradisjonelle forretningsmodeller hvor bærekraftig verdiskaping og innovasjon ikke er i fokus. Next Wave-samlingen i Haugesund inspirerte forhåpentligvis flere maritime ledere til å endre på dette.
Next Wave er et maritimt lederskapsprogram og et samarbeidsprosjekt mellom Maritime Bergen, HVL og BI, hvor HVL og BI står for det akademiske innholdet. De 24 deltakerne er hovedsakelig ledere fra Maritime Bergens medlemsbedrifter og vil gjennom seks moduler/samlinger få et unikt innblikk i strategier, verktøy og muligheter som det grønne og digitale skiftet i maritim næring bringer med seg.
Programmet startet opp i høst, med to samlinger på BI sine campus i Bergen og Oslo. I slutten av januar hadde HVL hovedansvar for den to dager lange samlingen ved HVLs campus i Haugesund under temaet «The transition to green». Førsteamanuensis Simon Norheim Colclough hadde det faglige ansvaret.
Les også: Første modul av Next Wave-programmet er fullført
Verdiskaping må handle om mer enn profitt
Under samlingen i Haugesund var det blant annet fokus på den såkalte tredelte bunnlinjen («tripple bottom line»). Dette er et sentralt begrep i den akademiske litteraturen om bærekraft. Mens man i den tradisjonelle bunnlinjen kun tar hensyn til de økonomiske verdiene og kostnadene assosiert med en bedrifts virksomhet, så inkluderer man i den tredelte bunnlinjen også de sosiale og økologiske verdiene og kostnadene, forklarer førsteamanuensis Colclough.
- Den tredelte bunnlinjen innebærer at man legger til grunn at bedrifter har et bredere mandat enn å bare skape profitt for eierne. Det er en kjent sak at både forbrukere, banker, og regjeringer over hele verden i større grad enn før forventer at bedrifter skaper verdier for både eiere, miljø og samfunn. For hver dag som går blir vi bare flinkere og flinkere på å måle og sammenligne bedrifters evne til å gjøre dette, noe som gjør oss bedre i stand til å belønne bedrifter som lykkes med bærekraftig verdiskaping, og straffe dem som ikke gjør det. Dette gir nåtidens bedrifter et veldig sterkt incentiv til å tenke større om verdiskaping, sier han.
Studenter og forelesere samlet i Haugesund i slutten av januar. Foto: Terje Rudi
Utfordrende for den maritime næringen
Så mye som 90 prosent av verdens produkter fraktes til havs, og den maritime næringen er ansvarlig for omtrent 3 prosent av klimagassutslippene i verden. Mange bedrifter i den maritime næringen har nærmest hatt et eksklusivt fokus på effektivisering og kostnadskutting siden 1960-tallet da containere ble tatt i bruk og transporten til sjøs ble standardisert.
- Mange av bedriftene i den maritime næringen har utdaterte forretningsmodeller som ikke underbygger innovasjon og bærekraftig verdiskaping. For å overleve, lykkes, og bidra til det grønne skiftet er det helt kritisk at disse bedriftene utvikler mer bærekraftige forretningsmodeller. Dette er selvsagt utfordrende, samtidig som det gir bedrifter i den maritime næringen en mulighet til å gjøre noe nytt, til å skille seg ut fra andre, og bruke det grønne skiftet til å utvikle et strategisk konkurransefortrinn, sier Colclough.
Utvikle sterkere omstillingsevner
Etter Colcloughs foredrag om den tredelte bunnlinjen ble studentene delt inn i grupper, hvor de jobbet med følgende problemstillinger:
Hvordan kan bedrifter i den maritime næringen bruke overgangen til grønn som en mulighet til å skille seg ut fra flokken og utvikle et konkurransefortrinn? Hvilke utfordringer må møtes? Hva tror dere kommer til å skille vinnerne fra taperene i det grønne skiftet?
Etterpå presenterte de og diskuterte svarene sine med Dr. Martin Stopford, som er en berømt samfunnsøkonom med lang fartstid i den maritime næringen.
- Gjennom diskusjonen kom vi frem til at det grønne skiftet skaper mye usikkerhet. For å håndtere denne usikkerheten må bedrifter i den maritime næringen utvikle sterkere omstillingsevner. De må rett og slett bli flinkere på å «prøve-og-feile» for å navigere seg gjennom denne usikkerheten. Dette fordrer også at de tør å satse på ulike teknologier og at de blir flinke på å kjapt avdekke hvilke løsninger som har et kommersielt potensiale og hvilke som ikke har det. I så henseende er maritime fartøy drevet av kjernekraft den store jokeren, mener Colclough.