Årets tildeling av innovasjonsprosjekt-midler er klar
Program for ideutvikling ved HVL har nå vedtatt hvilke prosjekter som får støtte gjennom utlysning for 2024. Tre ansatte og to studenter har fått støtte til sine prosjekter.
– Gratulerer til meget verdige vinnere! Deres prosjekter vil bidra til å sette søkelys på betydningen av innovasjon ved HVL, sier prorektor for forskning, Christine Øye.
– Innovasjonsprosjektene vil ikke bare være til nytte for dem selv, men også for samfunnet forøvrig. Samtidig vil vinnerne vil være til inspirasjon for både de som ikke nådde opp i år og for ansatte og studenter som arbeider med gode ideer som de ønsker å få drahjelp til. Jeg ser frem til å følge prosjektene som har fått tilslag videre, sier hun.
Øye ønsker lykke til med realiseringen av ideene gjennom arbeidet med prosjektene!
Disse kriteriene har blitt benyttet i utvelgelsen av prosjektene som har fått støtte:
- Innovasjonspotensial og samfunnsnytte
- Prosjektgjennomføring og prosjektgruppe
- Plan for utnytting av prosjektresultat
De tre ansatte ved HVL som har fått støtte er:
- Mark Gillespie ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap med prosjektet: Automatisk birøktidentifikasjon: utvikling av AI-programvareverktøy for å identifisere insektpollinatorer.
En utfordring for økologer og avlinger er å forstå hvordan blomstrende planter og deres bestøvere vil bli påvirket av fremtidige klimaendringer. En stor hindring er mangelen på data til å modellere disse endringene fordi nåværende metoder for datainnsamling er for tidkrevende og ineffektive. En mulig løsning ligger i en teknologisk fremgang som kombinerer digitale kameraobservasjoner og kunstig intelligens (AI) bildegjenkjenningsprogramvare, og er på randen av å transformere økologisk forskning. Imidlertid kreves det mer forskning for å forbedre effektiviteten til denne nye teknologien og utvikle de mest passende løsningene. Slik automatisk innsamling av pollinering er ennå ikke blitt demonstrert vellykket, men det kan revolusjonere måten vi overvåker insekter og forstår deres forhold til planter. Vår foreslåtte idé er å utvikle denne teknologien ved våre langsiktige forskningsfasiliteter på Storehaugfjellet, indre Sognefjord, ved å kombinere ekspertise fra et AI-selskap i Storbritannia for å skape en ny overvåkingsprotokoll med kraftig bildegjenkjenningsprogramvare. Vi planlegger også å bruke programvaren utenfor prosjektet for å forbedre forståelsen av kommersiell fruktproduksjon i Vest-Norge. Denne utvidede bruken av programvaren har potensialet til å gi banebrytende forskning og anbefalinger om tilpasning av fruktproduksjon til fremtidige klimaendringer
- Jon Øivind Hoem ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett med prosjektet: Sonic Greenhouse.
Prosjektet Sonic Greenhouse (norsk: Lydgartneri) vil utvikle en fysisk enhet for å skape, kontrollere og spille av lyder – et elektroakustisk instrument, designet for ikketonal musikk . Prosjektet bygger på kunstnerisk forskning, teknisk utviklingsarbeid og konseptutvikling ved HVL. Det siste året har prosjektet kommet frem til en teknisk fungerende prototype. Vesentlig arbeid gjenstår femdeles: endelig teknisk og fysisk design, interaksjonsdesign og brukertesting. Lydgartneriene er utformet for å stimulere musikalsk kreativitet, uten at brukere behøver å lese noter eller beherske tradisjonelle instrumenter. Lydgartneriene har fysiske kontrollere og sensorer som tillater brukerne å ta opp, manipulere, spille av og mikse lyder i sanntid. Lydene skapes ved å feste objekter til en plate (f eks i finér, som brukerne selv kan tilpasse) som kobles som et lokk til lydgartneriet. Dette lar brukeren skape et personlig og unikt lydgartneri ved å "plante" ulike objekter som kan avgi vibrasjoner, og dermed spilles med. Samtidig gjør denne modulære oppbyggingen det enkelt å endre oppsett, kun ved å bytte lokk. Slik kan en ha ulike konfigurasjoner tilgjengelig til lav kostnad.
- Alexander Lundervold ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap med prosjektet: ChatPARK: AI-drevet chatbot for støtte til pasienter med Parkinsons sykdom og deres pårørende
Integreringen av store språkmodeller (LLM) i helsevesenet åpner for bedre pasientengasjement og skreddersydd informasjon, men reiser også spørsmål om sikkerhet, personvern og etiske betraktninger. ChatPARK-prosjektet vil utforske disse mulighetene og utfordringene innenfor et spesifikt område: håndtering av Parkinson sykdom. Denne tilstanden påvirker millioner på verdensbasis og manifesteres gjennom et spekter av varierte symptomer som krever tilpasset omsorg. En stor utfordring i dagens helsevesen er mangel på umiddelbart tilgjengelig og pålitelig informasjon for pasienter og pårørende. Ved å bygge på avanserte teknologier innen kunstig intelligens og naturlig språkbehandling, med støtte fra klinisk ekspertise, sikter ChatPARK mot å utvikle en chatbot for konkret assistanse. Vårt mål er å utvikle en TRL-3-løsning. Dette vil tilrettelegge for fremtidige prosjekter ved å identifisere og takle utfordringer i et komplekst landskap av teknologi, medisin, juss og etikk. Ved å basere utviklingen på simulerte data, vil vi omgå noen av utfordringene i landskapet og slik utforske bruksscenarier som kan være vanskelig å rekonstruere i virkeligheten. Med et tverrfaglig team av eksperter innen kunstig intelligens, programvareutvikling, medisinsk informatikk og nevrovitenskap, vil vi utvikle en løsning som ikke bare er teknologisk avansert, men også medisinsk relevant og etisk forsvarlig, basert på en dyp forståelse for de berørtes behov.
To studentprosjekter fikk tildeling:
- Emilie Hemsett, FTMS, med prosjektet: Lappe
Lappe sikter mot å endre måten vi tenker på og forholder oss til reparasjon og tilpasning av klær. Hvert år kastes det 92 millioner tonn klær globalt, mye på grunn av mindre skader eller behov for justeringer, noe som utgjør et betydelig miljøproblem. Lappe tilbyr en løsning ved å utvikle en digital plattform som kobler sammen individer med behov for klesreparasjoner eller -tilpasninger, med lokale hobbysyere. Dette gjør det mulig for brukerne å få klærne sine reparert eller tilpasset på en enkel og rimelig måte - Eilert Skram, FTMS, med prosjektet: Bridging AI and Education: A Complete LLM-based Course Assistant
Dette prosjektet vil prøve imøtekomme de mange spørsmålene omkring kunstig intelligens i utdanning, spesielt språkmodeller, med en konkret tilnærming. Prosjektet ønsker teste og samle inn lærdom omkring en lovende og unik ide. Løsningen er et system, bestående av tre hovedkomponenter: En pedagogisk kunstig studentassistent, et analyseverktøy og et lærerverktøy. Systemet vil kunne gi økt pedagogisk innsikt for underviser, ved å grafisk få presenter delene av pensum elevene sliter og spør om. Studentene vil få tilgang til en pedagogisk kunstig studentassistent, som kan bistå med deres læring.